Røyk er lagd av roser

Hva inneholder tobakk? Hvor kommer det fra? Hva vet du egentlig om tobakk? Her kan du ta en quiz om temaet.

 

Det er totalt 20 spørsmål. Klikk på det svaret du tror er riktig.

1. Omtrent to tredeler røyker daglig i Norge.

Andelen som røykte daglig i Norge i 2005 var 25 % (dvs. en fjerdedel).

2. Menn i de fleste andre land i verden røyker mer enn i Norge.

Menn i de fleste andre land i verden røyker mer enn menn i Norge. I 1950 røykte 70 % av alle menn i Norge daglig. I 2005 var andelen redusert til 26 %.

3. Kvinner i Norge røyker mer enn kvinner i nesten alle andre land i verden.

Andelen kvinner i Norge som røyker daglig, nådde en topp i 1970 med ca. 35 %. Siden har andelen blitt redusert til 24 % i 2005. De eneste landene i verden der flere kvinner røyker, er Danmark og Tsjekkia. Om du har tid kan du kanskje prøve å forklare hvorfor..

4. Om lag 2 500 dør hvert år av røyking i Norge.

Nesten 6 700 dør av røyking hvert år i Norge. I Norge er tobakk hvert år årsak til flere dødsfall enn alkohol, narkotika, mord, selvmord, bilulykker, branner og aids til sammen.

5. De negative virkningene av røyking og snusing merkes først etter mange år.

Røyking og snusing påvirker kroppen med én gang. Hver gang du tar en sigarett eller pris snus, øker pulsen og blodtrykket. En enkelt sigarett eller pris snus reduserer for eksempel blodtilførselen til fingertuppene. Hender og føtter blir dermed kaldere. De som røyker, merker raskt på pusten at kondisjonen blir dårligere, og at lungefunksjonen svekkes. Forkjølelse og andre sykdommer i pustesystemet blir alvorligere og varer lengre.

6. Halvparten av alle som forsøker å slutte å røyke, klarer det.

Bare én av ti som forsøker å slutte, klarer det. De ni andre begynner igjen innen ett år.

7. Alderen ved røykestart betyr lite i forhold til seinere helseskader.

Risikoen for helseskader av røyking er alvorligere jo tidligere en begynner å røyke.

8. Nesten alle kvinner som røyker når de blir gravide, klarer å slutte.

De fleste unge kvinner som røyker, sier at de i alle fall skal slutte å røyke når de blir gravide. Likevel røyker hele 18 % av gravide kvinner ved første svangerskapskontroll (uke 10–12). Mange av disse slutter i løpet av svangerskapet. Likevel røyker 12 % gjennom hele svangerskapet. Av dem som klarer å slutte, begynner ca. 80 % å røyke igjen etter fødselen.

9. En person som røyker, har dobbelt så stor risiko for å dø av kreft som en som ikke røyker.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) forårsaker røyking 33 % av alle krefttilfeller i den industrialiserte verden. Tobakksrøyk inneholder minst 50 kreftfremkallende stoffer (nitrosaminer).

10. Tobakk kan føre til impotens.

Nikotinet i tobakk gjør at blodårene trekker seg sammen. Mannens kjønnsorgan er spesielt avhengig av blodtilførsel for å fungere optimalt.

11. Kvinner som røyker, kan få problemer med å bli gravide.

Røyking blir satt i sammenheng med nedsatt fruktbarhet.

12. Tobakkrøyk inneholder blåsyre, ammoniakk og aceton.

Tobakkrøyk inneholder ca. 4 000 ulike kjemiske stoffer. Dette er noen av dem:
- nikotin
- karbonmonoksid (CO)
- nitrogenoksider
- tungmetaller (bl.a. bly, nikkel og kadmium)
- arsen
- formaldehyd
- blåsyre/cyanid
- ammoniakk
- tjærestoffer

13. Passiv røyking er farlig.

Passiv røyking er å puste inn røyk fra andres røyking. Ved å puste inn andres tobakksrøyk utsettes en for de samme skadelige stoffene som dem som røyker. (Den delen av røyken som hele tiden siver ut i lufta fra sigaretten, inneholder faktisk høyere konsentrasjoner av enkelte kreftfremkallende stoffer enn den røyken som trekkes direkte inn fra sigaretten). Det er påvist at passiv røyking blant annet fører til økt forekomst av lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Passiv røyking kan være særlig plagsomt for allergikere og astmatikere. Barn som vokser opp i hjem der foreldre/foresatte røyker, er en spesielt utsatt gruppe.

14. Menn blir lettere avhengig av tobakk enn kvinner.

Amerikanske undersøkelser har funnet tydelige kjønnsforskjeller når det gjelder avhengighet. Kvinner blir trolig lettere avhengige av tobakk enn menn, og forskere mener at kvinner har større problemer med å slutte å røyke enn menn.

15. En må røyke minst 10 sigaretter om dagen for å bli avhengig.

Den kjemiske avhengigheten av tobakk har tidligere blitt undervurdert. Ny forskning viser at 2-3 milligram nikotin daglig (tilsvarer 2-3 sigaretter eller en liten pris snus) kan være nok til å utvikle fysisk avhengighet hos ungdom. For voksne kan 5 milligram daglig være tilstrekkelig.

16. Forbud mot tobakksreklame i Norge kom i 1975.

Reklameforbudet trådte i kraft i 1973.

17. De fleste som dør av røyking, dør av lungekreft.

Selv om sammenhengen mellom røyking og lungekreft er mest kjent, er det i Norge enda flere som dør av hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer (kols) på grunn av røyking.

18. Du blir ikke avhengig.

Snus inneholder nikotin og skaper derfor samme avhengighetsforhold som røyking.

19. Det finnes hjelp å få dersom du ønsker å slutte å røyke eller snuse.

Det finnes hjelp å få. De aller fleste vil slutte på egenhånd. Noen får det til, mens de fleste har god hjelp av helsesøster, Røyketelefonen 800 400 85 og av selvhjelpsmateriell som kan bestilles på www.tobakk.no.

20. Det er alltid bra for helsen å slutte med tobakk.

Det gir alltid helsegevinst å slutte å røyke eller snuse. Når en slutter med tobakk, begynner kroppen umiddelbart å reparere skadene den har blitt påført gjennom tobakksbruk. Etter 24 timer er risikoen for hjerteinfarkt lavere, og nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet er normalisert. Etter ett år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt halvert, og etter ti år er risikoen for å utvikle lungekreft halvert.

 

Verktøykassa / Ressurser

 

 

Poenget med oppgaven

Pedagogiske mål – FRI

- Gi eksempler på hvordan tobakk kan føre til helseskader.
- Drøfte hvordan vi kan være med å påvirke vår egen helse.

Kompetansemål – Læreplanen (LK06)

- Naturfag, kropp og helse:
”Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges.”
- Naturfag, kropp og helse:
”Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene.”